Matberedskap på storkjøkken

Høyaktuell konferanse på UMAMI Arena: - I en tid med store uroligheter i verden, har matberedskap på storkjøkken fått overraskende lite oppmerksomhet. Nå ønsker Kost- og ernæringsforbundet å løfte bevisstheten. Målet er å få gode verktøy slik at alle vet hva de skal gjøre når en krise rammer.

Tirsdag den 18. mars 2025 vil Kost- og ernæringsforbundet arrangere en halvdagskonferanse på UMAMI Arena: Hvordan kan man på beste måte sikre seg en god matberedskap på storkjøkken.

– For et sykehjem eller andre institusjoner kan det handle om liv eller helse hvis man rammes av et langvarig strømbrudd, eller får problemer med mat- eller vannforsyning, sier leder i Kost- og ernæringsforbundet, Arnt R. Steffensen.

Han legger til at de fleste store kjøkken har en viss beredskap. Men per dags dato foreligger det ingen nasjonale råd eller retningslinjer for matberedskap på ett storkjøkken.

Institusjoner litt glemt

– Når det snakkes om matberedskap generelt i samfunnet, så dreier det seg mest om selvforsyningsgrad, og at vi må ha et rikelig frø- og kornlager. Myndighetene har de senere år også vært flinke til å gi råd til private husholdninger om mat- og drikkeberedskap. Så glemmer man litt det som har med de offentlige kjøkken å gjøre.

– Det er ingen katastrofe om kantinen på jobben ikke har mat i noen uker, men det er definitivt en katastrofe dersom eldre på sykehjem ikke får mat.

Ofte tenker man også kun sykehjem og sykehus som offentlige kjøkken, men det finnes en god del andre typer institusjoner. Regner vi med eksempelvis fengsler, militærleirer, folkehøyskoler, bofellesskaper og barnevernsinstitusjoner, så er det virkelig mange mennesker som kan bli rammet.

– Da må vi tenke igjennom både små og store scenarioer, og hvordan vi skal håndtere alvorlige situasjoner som kan oppstå.

Beredskap ved langvarige kriser

Steffensen forklarer at de fleste kjøkken vil klare seg fint noen dager dersom det oppstår en situasjon, og de som jobber på et kjøkken er godt vant til å hive seg rundt for å finne løsninger.

– De færreste kjøkken har imidlertid mulighet til å ta høyde for ting som varer i flere uker og måneder. Ta eksempelvis sykehjem, her har halvparten kjøkken på stedet, mens den andre halvparten er avhengige av å få levert mat fra et sentralkjøkken eller fra industrien. Det betyr at de færreste har veldig store lagre av matvarer selv. Hvis man plutselig ikke får levert mat av ulike årsaker, eller at vannet blir borte, så må man ha en god plan. I tillegg bør man ha et sted å søke informasjon, eksempelvis i en håndbok for beredskap på storkjøkken, forklarer Steffensen. Det har svenskene i dag.

Anbefaling inn i Totalberedskapskommisjonens rapport – men ønsker handling

– Jeg tok kontakt med vårt svenske søsterforbund fordi dette med en egen håndbok er en god ide. Jeg sjekket deretter om vi har noe tilsvarende fra helsemyndighetene i Norge, og fant ut at det har vi ikke. Det var heller ingen fra myndighetenes side som hadde tenkt på dette.

Initiativet ble godt mottatt, og tilbakemeldingene fra norske myndigheter var at dette var noe man måtte ta fatt i.

– Vi spilte så inn tematikken til Totalberedskapskommisjonen, som arbeidet med rapporten Nå er det alvor - Rustet for en usikker fremtid (ferdigstilt sommeren 2023). Helt konkret kom vi med et forslag om å lage en beredskapshåndbok for offentlige kjøkken, slik som de har i Sverige. Hvem som skal lage denne håndboken er opp til myndighetene selv å bestemme, men det er vi som har løftet frem denne problemstillingen og vi var veldig fornøyde da vi så at de hadde tatt med en anbefaling her, sier Steffensen.

– Etter det har det dessverre ikke skjedd så mye, og det er der vi står i dag.

Det er også bakgrunnen for konferansen som nå skal arrangeres på UMAMI Arena i mars 2025:

– Vi ønsker å få fart i arbeidet med å lage en håndbok slik at alle kjøkken kan stå bedre rustet dersom det skulle oppstå små eller store kriser. Dette initiativet bør ikke bli lagt bort i en «skuff», for så å bli glemt. Det er fortsatt en god og viktig ide, legger han til.

Svenskene deler kunnskap og erfaring

For å komme ett steg nærmere nasjonale råd, har vi litt å lære av svenskene, som ligger ett hakk foran Norge.

– De er flinke til å lage gode systemer, og i forbindelse med pandemien laget de en beredskapshåndbok som var tilpasset offentlige kjøkkener ved små og store kriser. I Sverige serverer de dessuten skolemåltider, så omfanget av offentlige storkjøkken er stort.

På konferansen vil tilhørerne få vite mer om hvordan Sverige håndterer matberedskap på offentlige kjøkken.

– Vi får blant annet besøk fra Livsmedelsverket, Sveriges svar på Helsedirektoratet. De skal fortelle om bakgrunnen for det arbeidet de har gjort, og hvilke planer de har dersom denne problematikken skulle dukke opp.

Representanter fra kjøkkenledere i Oslo kommune som vil fortelle om hvordan de har forberedt seg, og hvilke avtaler de har med nabokommuner. En konkret problemstilling kan være; Hvordan får vi tak i 4 000 liter vann i løpet av kort tid? Til konferansen kommer også representanter fra Helsedirektoratet.

Bransjens største samlingspunkt

– Grunnen til at vi har valgt UMAMI Arena, er så enkelt som at dette er det største samlingspunktet for matbransjen i Norge. Vi vet at den samler alle innen mat og drikke, ikke bare fra industrien, men også fra kjøkkenet. Hit kommer kjøkkensjefer, kokker og annet personell, og beslutningstakere fra både privat og offentlig sektor. Sånn sett er det en unik arena for å treffe de vi mener bør ha interesse for denne tematikken, avslutter lederen i Kost- og ernæringsforbundet, Arnt R. Steffensen.

Er du interessert i matberedskap på et storkjøkken? Sett av tirsdag 18. mars 2025 og sikre deg plass i salen til konferansen som uten tvil vil inspirere, engasjere og forhåpentligvis ta oss ett stort steg nærmere en konkret håndbok for hvordan vi håndterer matberedskap på et storkjøkken.